Fra hytte til hytte med puslespill i sekken – puzzleYOU på Jotunheimstien

I Oslo tok vi toget til Lillehammer for å komme oss til Langsua nasjonalpark. Et uventet høydepunkt langs togturen var Mjøstårnet, som er verdens høyeste trehus og som ligger vakkert plassert rett ved Mjøsa. Imponerende! Etter bare to timer var vi i Lillehammer hvor en taxi, som vi hadde bestilt gjennom DNT, plukket oss opp og kjørte oss til vår første hytte. Vi må innrømme: en litt uvanlig start på en fjelltur!

Under taxituren gjorde skilter langs veien oss oppmerksomme på at det ikke er mobildekning i nasjonalparken. Fint, tenkte vi, da kan sommerferien starte! Da vi ankom Liomseter kunne vi knapt tro våre egne øyne: en hytte som tatt ut av et eventyr, omkranset av blå himmel og fargerike blomsterenger. Liomseter er en betjent hytte, og siden vi hadde bestilt både overnatting og fullpensjon, ventet vi spent på middagen. Er du veganer eller vegetarianer? Det er ingen problem; bare gi beskjed noen timer på forhånd og du får servert den deiligste maten.

Etter middagen var vi klare for det første puslespillet: Alt i alt hadde vi tre puslespill med oss, hvert med motiver fra DNT-hyttene som vi skulle overnatte i. Målet var å legge puslespillet om kvelden og å la det ligge igjen på hytta til glede for andre turfolk. Med lokalt øl og den vakreste utsikten var puslespillet ferdig på et blunk, og vi krøp tilfreds til sengs.

Så var det endelig tid for tur igjen! Etter en deilig frokost med hjemmebakt brød snørte vi våre fjellstøvler og kom oss avgårde. Turen vi hadde valgt er etappe 6 på Jotunheimstien. Turen går gjennom Langsua nasjonalpark som består av et bølgende viddelandskap med myrer og våtmarker.

Denne dagsetappen var veldig lang og totalt brukte vi ti timer. Med andre ord: en ganske heftig første dag! Hvis vi skulle gått denne turen igjen, ville vi valgt å overnatte i den ubetjente hytta Storkvelvbu som ligger midtveis i løypa. Bonus: denne hytta ligger ved en liten elv med mulighet for bading.

Turstien førte oss gjennom slake bjørkelier med tykke, hvite puter av reinlav, over forblåste vidder og langs gjørmete innsjøer. Alltid imponerende var det storslåtte landskapet, uten et eneste tegn til sivilisasjon.

De siste kilometerne til hytta var spesielt vakre og førte gjennom en eventyrlig skog med bjørk, engstorkenebb og tyrihjelm. Men,på ekte eventyrvis lot monstrene ikke vente på seg og kom etter oss i form av en milliard sultne mygg! Vi skyndte oss videre og var glade for å komme frem til hytta hvor vi kunne stenge de små blodsugerne ute.

Som i alle selvbetjente DNT-hytter fantes det et godt utstyrt proviantlager. Betalingen kan enten gjøres via en app (DNT hyttebetaling) eller ved å fylle ut en blankett. Til middag hadde vi bacalao - nydelig! Visste du at bacalao kommer fra det portugisiske ordet bacalhau som betyr torsk? I Portugal har bacalhau status som nasjonalrett og er hovedingrediensen i hundrevis av retter. Når portugiserne snakker om bacalhau mener de imidlertid "tørket og saltet torsk", altså klippfisk, for det er takket være denne konserveringsmetoden at det har vært mulig å eksportere torsk i hundrevis av år.

Mette og slitne etter en lang dagsmarsj, lot vi puslespill være puslespill og krøllet oss heller sammen i soveposene våre.

Neste dag startet eventyrlig! Takket være en hengebro krysset vi den første elven tørrskodd. Resten av stien var imidlertid så bløt etter ukesvis med regnvær at skoene ble våte med det samme. Så vi var ikke lei oss for at turstien fortsatte et stykke langs brede grusveier, selv om dette kanskje var en noe mindre "nasjonalromantisk" opplevelse. Vi holdt lengselsfullt utkikk etter hytta. Hvor var den? Hadde vi gått oss vill? Først 200 meter før målet så vi den endelig: Oskampen.

Mens den forrige hytta hadde et funky 70-tallspreg, er Oskampen splitter ny og samtidig veldig koselig. Dette skyldes først og fremst de snekrede møblene, støpejernsovnen og det vakre veggteppet. Også denne hytta er ubetjent, men siden dagens etappe ikke hadde utfordret oss like mye som dagen før, rullet vi opp ermene etter en selvlaget middag og begynte å pusle. Det viste seg, at dette puslespill ikke var så enkelt som det første, for halvparten av motivet består av himmel. Vi klarte dessverre ikke å fullføre det helt – men kanskje klarer du det? Prøv, hvis du er innom Oskampen og send oss gjerne et bilde!

Etter en litt seig stigning innover i fjellheimen i tåke, lettet skyene under nedstigningen og vi kunne se dagens mål i det fjerne: de røde hyttene ved Sikkisdalsseter Fjellstue. Til venstre tronet fjelltoppene Sikkisdalshornet og Sikkisdalshø. Sistnevnte er fjellet vi ville bestige neste dag. Det er ikke bare fjellene som er majestetiske her, også den norske kongefamilien eier en hytte i denne tradisjonsrike dalen. Sikkisdalen er også kjent for hesteavl av norske raser som dølahest. Hvert år ved sommersolverv blir hestene sluppet løs på sommerbeite for å pare seg og for å bygge fettreserver til vinteren.

I pøsende regn kom vi frem til hytta – den eneste på vår tur som drives privat, og av samme familie siden 1868! Etter en varm dusj kunne vi kose oss med kaffe og vafler i peisstua mens vi tilbrakte tiden frem til middagen med vårt siste puslespill. Motivet var mye enklere enn det forrige, og puslespillet ble raskt lagt. Siden dette puslespillet egentlig var tiltenkt DNT-hytta i Gjendesheim, pakket vi det sammen igjen for å ta det med videre og spiste ørret med de andre turfolkene på Sikkisdalseter.

Den siste etappen på turen var en virkelig flott avslutning: I morgentåken begynte vi den bratte oppstigningen oppover Sikkisdalshø, som ruvet i landskapet. På den første høysletten over tregrensa møtte vi helt uventet en liten flokk vakre dølehester. De hilste vennlig og undersøkte forsiktig om vi ikke hadde noe mat til dem. Vi fortsatte, fremdeles oppover, og delvis gjennom bratte steinurer. Helt oppe på toppen revnet skydekket slik at vi hadde en fantastisk utsikt til et av de mest ikoniske fjellene i Norge, Besseggen, som ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Jotunheimen regnes som DNTs vugge. Her ble turistforeningen grunnlagt i 1868, med det formål å gjøre den norske fjellheimen tilgjengelig for alle – og ikke bare for elgjaktende og laksefiskende britiske lords. Dette har virkelig lykkes, og i dag er nasjonalparken en av de mest populære turområder i Norge.

I strålende solskinn begynte vi nedstigningen med det imponerende panoramaet alltid foran oss. Vårt mål, Gjendesheim, er en av de eldste, og med 185 senger også en av de største DNT-hyttene vi var innom på vår tur. Da vi ankom var det mye folk. Det var vi ikke lengre vant til etter fire dager i Langsua nasjonalpark. Under hele turen hadde vi hittil bare møtt ti andre turgåere.

Etter en frokost som var en sann fest for smaksløkene, la vi det siste puslespillet sammen med de andre spillene i stuen og gikk om bord på bussen til Fagernes, hvor vi skulle besøke venner og gå på Jørn Hilme-festivalen. Landskapet som gled forbi bussrutene fikk oss umiddelbart til å legge nye turplaner.

Den lille byen Fagernes er et fantastisk stoppested på vei til Oslo, for her kan du besøke noen av Norges flotte stavkirker. Valdres folkemuseum, som i 2022 ble kåret til årets museum, er også verdt et besøk, spesielt stemningsfult er det i juli, når Jørn Hilme-festivalen for tradisjonell norsk musikk og dans braker løs. Da danser og spiller unge og gamle i de gamle trehusene, i bunadsstas eller i dongeribukse og joggesko.

Vi skulle gjerne ha blitt lenger, men ferien nærmet seg slutten, så vi tok bussen tilbake til Oslo.

Vi håper at mange kan få glede av reisebeskrivelsen. Kanskje vi til og med har inspirert deg til å gå og pusle på Jotunheimstien? :)

• Skal du bestille overnatting for mer enn to døgn lønner det seg å bli medlem i DNT for å spare noen kroner.
• I hovedsesongen anbefales det å bestille hyttene på forhånd.
• Som medlem i DNT kan du skaffe deg en spesialnøkkel for å få tilgang til DNTs ubetjente hytter. Nøkkelen kan kjøpes i DNTs butikker eller betjente hytter. Når du leverer nøkkelen tilbake får du pengene igjen.
• Myggspray, fjellstøvler, regnjakke og -bukse, gnagsårplaster og hodeplagg er et must å ha med. En drikkepose er praktisk å ha med.
• Stiene er tydelig merket med en rødt "T". Likevel er det lurt å ha med kart, kompass og offline-kart på mobilen.
• Vi så ikke et fnugg av søppel på hele turen. Vennligst sørg for at det forblir slik.

I en travel hverdag kan vi av og til glemme hvilke fantastiske muligheter for rekreasjon vi har rett utenfor døra. Vi trenger ikke alltid å reise langt for å oppleve noe helt spesielt. Det å bare være i naturen, å gå istedenfor å sitte foran pc'en, å kunne la blikket vandre helt til horisonten istedenfor til neste vegg, får skuldrene til å senke seg automatisk. Kanskje du også har lyst til å gå Jotunheimstien? Eller kanskje du har noen andre turforslag til oss? Send oss gjerne dine forslag og si ifra hvis du vil legge igjen et av våre puslespill på en hytte.